De siste timene som skapsame...

... NEEEEIDAAAA, selvfølgelig slutter jeg ikke å være skapsamen! Men det er mulig det blir veldig stille på bloggen fremover, ettersom jeg har en annen blogg som går mer på livet mitt i "sør". Dersom det er noen som følger den her bloggen, kan jeg jo også legge innleggene her...(?)

Well, nå har jeg nettopp kommet hjem fra min siste jobbedag på kiosken, og det føles helt greit å ha jobba 36 av 78 timer. De siste tre døgnene har bare gått til soving, spising og jobbing. I går pakket jeg ned alle tingene mine, og det var jammen meg litt rart. Men som den midterste søstra sa; "det er alltid litt trist når en epoke i livet er over."
Blei litt mer følsom når jeg skulle gi nattaklem til tanteungene og han ene ikke ville slippe meg når jeg sa det kanskje var den siste nattaklemmen de fikk når jeg bodde her. Buhu, det gjorde vondt i tantehjertet!

Tidligere i våres spurte minstemann når jeg skulle flytte herifra. "Vil du at jeg skal flytte?" Neida, han bare lurte på om det var når all snøen på fjellet var borte. "Ja, omtrent."
Og idag måtte jeg spørre om han huska hva han spurte meg om, og hva jeg svarte, når jeg henta han i barnehagen den dagen, og tror du ikke ungen huska. "At du skulle flytte når snøen var borte fra fjellet." <3

Jeg kommer til å savne å komme hjem til søstras koselige stue med tente lys, kranglinga med tantebarna(haha), småpratinga med alle på kiosken, turene vi har dratt på, grillinga og all pølsespisinga, natt hele dagen, dag hele natta, søstras middag, scootersnakken(heeeele tiiiida), pubturene og forferdelig unødvendige nachpiel hos en kar oppi street'n her hvor møblene alltid går gaiken, kaffebesøk og alt annet som hører med til dagliglivet her i Birtavarre.

Som det står under "Skapsamen" øverst her;
"Leage lihkolas doppe gos don leat."
(Vær lykkelig der du er.) - og det har jeg vært!
Det er ingen tvil om at jeg har trivdes som plumma i egget her oppe og alltid følt meg velkommen selv om hjemlengselen har meldt sin ankomst i ny og ne.

I morgen begynner turen sørover, og omlag et døgns bilkjøring. Vi tar ruta gjennom Sverige, siden det visstnok går fortere...

Det kommer nok et par innlegg til her før jeg hiver inn håndkle herifra, men enn så lenge:

♥ Alle dere som jeg kjente fra før og har blitt kjent med; svigerbror og tante sine små rakkerfanter, Lill/Tobben, Johanna/Tommy, Hege, Herodes, Gunnar, lille Larsen, Tippa & Jim, Stine/Dagfinn + "tante-Ines" små gull og alle dere andre; jeg kommer til å savne dere vilt og hemningsløst! Takk for at dere har tatt meg så godt i mot, og inn i varmen.
♥ Søstra mi; det har vært så fint å bo sammen med deg for første gang i livet, kommer til å savne deg mest av alle. Jeg er så veldig, veldig, veldig glad i deg. Og jeg er stolt over å ha deg som storesøster!

In other words;
TAKK FOR MEG, BIRTAVARRE!

(haha, høres jo ut som jeg blir borte for alltid... men bare vent... æg kommer hjæm en gang, bare ikkje meeeeengang.)